Råd for å minske matsvinnet

Fokuset på matsvinn er økende, både lokalt og globalt. Det er bra! Alt for mye mat går til spille i dagens samfunn. Hva kan du, som privatperson, og vi, som selskap, gjøre med det? Alt fra små, enkle valg i hverdagen til smarte løsninger fra multinasjonale selskaper er med på å redusere matavfall og -svinn.

Over 350 000 tonn

I følge tall fra matsvinn.no var det totale matsvinnet i Norge i 2015 på 355 128 tonn. Det tilsvarer en verdi på ca. 20 milliarder kroner. Disse tallene inkluderer ikke matsvinnet fra primærnæring og serveringsbransjen, så de faktiske tallene er med andre ord enda høyere.

Hva er matsvinn?

Det er vanlig å dele matsvinn inn i tre kategorier:

  1. Matsvinn pga. utgått holdbarhetsdato, feilpakking, feilmerking og skader på emballasje
  2. Potensielt matsvinn – råvarer eller produkter som har «feil» og produkter fra prøvekjøkken som er spiselige, men ikke har vært ment for salg
  3. Ikke spiselig svinn – for eksempel deler av råvarer/produkter vi ikke kan spise (skall/skrell, bein, skinn o.l.)

De ulike formene for matsvinn håndteres på ulike måter.

5 enkle tips for å redusere matsvinnet ditt

Du kan – uten stor innsats – ta noen grep i hverdagen for å kaste mindre mat. På matvett.no finnes det en rekke tips, så hvis du vil finne ut enda mer kan du gå inn der.

  • Ikke handle på tom mage! Går du i butikken for å handle når du er sulten, ender du ofte opp med varer du egentlig ikke skulle ha, og egentlig ikke trenger.
  • Vær forberedt! Det beste er å ha en ukesmeny, og storhandle til den én gang i uka. Synes du det er vanskelig, hjelper det uansett å ha satt opp en ordentlig handleliste før du drar i butikken.
  • Tenk smart – spis restemat! Ble det igjen litt middag? Spis den til lunsj neste dag. Bare pass på riktig oppbevaring. Det finnes råd på Matportalen. Tenk også på å utnytte rester hvis du setter opp en ukesmeny. Det finnes nettsider med gode tips og forslag på dette.
  • Ikke se deg blind på holdbarhetsdatoer. Mange matvarer er fullt spiselige selv om «best før»-datoen er noen dager tilbake i tid. Egg, for eksempel, kan holde seg veldig lenge. Mange melkeprodukter er også brukbare langt utover datostemplingen. Er melka blitt litt klumpete, kan du fortsatt bruke den til bakst eller for eksempel vafler. Yoghurt kan skille seg litt, men fortsatt smake like bra – bare rør litt rundt. Bruk sansene dine – se, lukt og smak, før du kaster.
  • Rydd i kjøleskap, fryser og skap jevnlig, slik at du vet hva du har. Oppbevar maten riktig, slik at den holder seg lengst mulig.

Frossen mat er smart!

Opplever du ofte å kjøpe inn grønnsaker til et måltid, uten at du trenger alt? Og så blir resten liggende i kjøleskapet litt for lenge, og ender opp i søpla …? Kjøper du frosne grønnsaker, kan du ta ut akkurat så mye som du trenger, og ha resten i fryseren til neste gang. En annen fordel er at de veldig ofte er norske, så de har reist kort. Og så er de minst like sunne som ferske grønnsaker!

Kort forklart er det fordi grønnsakene høstes når de er på sitt beste, og så fryses de ned i løpet av veldig kort tid – ofte går det bare noen timer fra grønnsakene er høstet inn, til de er ferdig vasket, renset/kuttet og fryst ned. Det bevarer alle de gode næringsstoffene.

Det ikke spiselige svinnet som blir igjen etter produksjonen av frosne grønnsaker blir også håndtert på en god måte. Har du kompost, eller kommunen din en ordning for organisk avfall, er det veldig bra, men det går mye skrell og avkapp i vanlig restavfall rundt omkring i norske hjem.

Alle kan gjøre noe – globalt fokus

Synes du dette er interessant, er det mange kilder å hente mer informasjon fra. Forskningsinstituttet Nofima arbeider med forskning på flere fagområder relatert til mat. Her hjemme har mange hørt om EAT, som på få år har blitt en global aktør og pådriver for bærekraftig matindustri. Bærekraftig matindustri er et av flere elementer for å redusere matsvinnet i verden.

Det foregår mye spennende forskning og innovasjon på både hvordan man kan minske matavfall, og hva man kan bruke ikke spiselig svinn til. Smarte kjøleskap, en rekke apper og digitale tjenester, tiltak for å spise «stygg» mat, nye typer emballasje, opplæring og utdannelse, god utnyttelse av kompost … listen er lang, og fokusområdene er forskjellige i ulike samfunn. Det som er viktig, er at noe gjøres.

Høres det futuristisk ut med klær og tilbehør laget av appelsiner, nektariner, mango og kaffe? Det er det faktisk ikke! Motehuset Ferragamo lanserte våren 2017 kleskolleksjonen «Orange fiber», laget av rester fra appelsinjuiceproduksjon, og i Nederland utvikler en gruppe studenter Fruit Leather. Her i Norge holder Norner på å utvikle biokomposittplast fremstilt av potetskrell som for eksempel kan brukes til emballasje.

Både du som enkeltperson, og store selskaper kan gjøre sitt for å minske matsvinnet. Ta en rask tenkepause neste gang du saumfarer kjøleskapet for mat, eller før du skal på butikken. Det skal så lite til for å bidra i reduseringen av matsvinn!