Fra svinn til nytte på Findus-fabrikken

Hvert 10. minutt kastes 5 tonn fullt spiselig mat i Norge. Forbrukerne står for over halvparten av dette svinnet, og matbransjen står også for en stor andel. Matsvinn er en viktig sak for oss i Findus, og vi ønsker å ta vår del av ansvaret. 

I forbindelse med KuttMatsvinn-uka ønsket vi å finne ut litt mer om hvordan det jobbes med matsvinn på de lokale Findus-fabrikkene.

En som jobber med denne problemstillingen til daglig er blant annet Siri Berntsen. Hun jobber som leder for HMS på Findus-fabrikken i Larvik. Her produseres blant annet fiskegrateng, wok og flere grønnsakprodukter.

 

Hva er typisk matsvinn på fabrikken i Larvik? 
Matsvinn betyr jo nyttbart svinn eller spiselig mat som havner i avfallet. Vi hadde 0,94 % slikt matsvinn i 2020, så er det 4,7 % ikke nyttbar-matsvinn, som verken kan spises eller brukes. Dette er jo unngåelig siden det er en viss prosentandel av råvaren som ikke regnes som normalt å spise. 

Vi har matsvinn som kommer fra selve råvaren og matsvinn som kommer fra ferdig emballert produkt.

Her i forrige uke hadde vi en grateng-produksjon, hvor det var en stopp i fryseren, som gjorde at mange av eskene ble ødelagt. Dette produktet kan vi ikke selge videre til våre kunder. Men da var det en beslutning om å gi dette videre til Matsentralen. Her synes jeg vi har blitt flinke til å donere bort spiselig mat til aktører som Matvaresentralen, som kan få glede av maten. De bryr seg jo ikke om produktet har en liten bulk i esken. Det er også mye av matsvinnet som blir brukt i dyrefor, i stedet for å bare bli til kast. 

Hvilke tiltak gjør dere for å redusere matsvinn?
Findus er opptatt redusere matsvinn, og det råder i tillegg et lokalt engasjement på fabrikkene. Vi etterstreber bedre sortering av råvarer, at man skal bruke ting om igjen, pakke om, sende til Matsentralen og gjøre det man kan for å utnytte varene best mulig. Til syvende og sist vil det alltid være noe som går til matavfall, og det kan man ikke unngå. Men vi prøver så godt vi kan å utnytte råvarene på best mulig måte. I Findus så skreller vi grønnsaker med damp, og det er mer effektivt på å fjerne det som ikke er spiselig råvare. 

Fabrikken i Larvik produserer blant annet fiskegratenger, wok og grønnsaker som blomkål, purre og rosenkål.

På fabrikken i Tønsberg har de investert i en type sorteringsmaskin som klarer å skille ut enda mer spiselig råvare, som Findus da kan bruke til for eksempel blomkålsmuler. Det finnes også flere Findus-produkter som bruker blomkålsmuler, blant annet Sprøbakte Grønnsaksnuggets.

Blomkålsmuler kan brukes til mye rart, det kan jo stekes og spises som alternativ til ris. Med denne sorteringsmaskinen kan fabrikken utnytte mer av blomkålstilken, og det er jo veldig fint. 

Hvilke endringer har du sett når det gjelder fokus på matsvinn?
Ja, det er stor forskjell siden den gang jeg begynte å jobbe på fabrikken i 2004. Da var det mye mer svinn. Den gang da var det en dårligere produksjonsmetode som gjorde at mer havnet på gulvet.

Produksjonslinjen er i dag mer nøyaktig når det gjelder sortering av råvarene. Hvis det er poser som blir ødelagte eller det er for lite råvarer i posene, så sprettes posene opp. Da blir produktet sendt tilbake på produksjonslinjen, sånn at råvarene kan bli brukt om igjen. Det er kun det som havner på gulvet, som blir kastet. Tilbake i 2004, så ble ikke oppsprettede poser gjenbrukt, da ble det bare kastet.

Findus har jo skrevet under på bransjeavtalen om halvering av matsvinn innen 2030 og vi rapporterer inn til NORSUS månedlig for å revidere fabrikkens matsvinn, eksternt.

Til syvende og sist vil det alltid være noe som blir matsvinn, det kan man ikke unngå. Men vi prøver så godt vi kan å bruke det vi kan på best mulig måte. Samtidig kan vi jo alltid bli enda bedre, avslutter Siri.