Bærekraftig kosthold

Bærekraftig kosthold

Å spise sunt og bærekraftig trenger ikke være vanskelig

Å ha et bærekraftig kosthold er å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger, på en måte som gir lav miljøpåvirkning for dagens og kommende generasjoner.
 
Økt oppmerksomhet rundt matproduksjon og -forbruk, kombinert med kunnskap om kosthold, har ført til at mange ønsker å ha et mer bevisst forhold til maten de spiser – fra start til slutt. Undersøkelser tyder på at antall mennesker som kaller seg vegetarianere, veganere og fleksitarianere har økt i flere land de seneste 5-10 årene. Selv om ønsket er der, kan det å legge om matvanene virke vanskelig for mange. Det trenger det ikke å være!

«Du blir hva du spiser» – kosthold og livsstil

De fleste av oss vet hvor viktig det er med et sunt kosthold. Å spise «riktig» kan bidra til bedre fysisk helse, påvirke sinnsstemningen vår og prestasjonene på jobb eller skole. Hva som er «riktig» for hver enkelt kan variere, men noen generelle råd kan sies å være gjeldende for de aller fleste av oss. Når det å følge kostråd i tillegg kan bidra til en miljøgevinst, bør det jo ikke være noe å lure på. Det viser seg nemlig faktisk at det er stort samsvar mellom å spise sunt og å spise bærekraftig

Vi bør spise mer grønt og blått – tips for å velge rett 

Å spise mye grønnsaker og nok fisk er bra for både kroppen din og for jordkloden. Det er de aller fleste enig om! Men selvsagt ikke hvilken som helst fisk, eller all slags grønt. Så hvordan kan du føle deg litt sikrere på at maten du kjøper er bra også for kloden, uten å bruke masse tid på å undersøke?

Først og fremst bør du huske på at ingen kan redde verden alene, men alle kan gjøre litt. Og om alle gjør litt, kan effekten bli stor.

  • Fisken du spiser bør være forsvarlig fisket og produsert. Se etter det blå og hvite MSC-merket for forsvarlig fiske, eller det blågrønne ASC-merket for forsvarlig oppdrett.
    • Forsøk å unngå fisk fra belastede bestander eller problematiske områder. For eksempel er bestanden av torsk og skrei i Barentshavet god, mens torsk i Nordsjøen og Skagerrak er preget av overfiske.
    • Sild og sei er også i de aller fleste tilfeller uproblematisk, så disse typene kan du spise med god samvittighet.
    • Kveite bør du derimot ikke spise så ofte, og når du gjør det, bør den komme fra havområdene nord for Stad, hvor bestanden er sterk.
    • Enkelte typer oppdrettsfisk har stor miljøbelastning. Vær bevisst på å velge fisk fra sertifiserte oppdrettsanlegg, og ikke spis for mye oppdrettsfisk. [Kilde]
  • Tenk over hvor grønnsakene du kjøper kommer fra.
    • Spis etter sesong! Se etter norske grønnsaker og frukt når du kan, og begrens forbruket av importert frukt og grønt. Husk at i frysedisken finner du norske grønnsaker året rundt. 
    • 94 % av grønnsakene i Findus Norge sin portefølje er norske, dyrket i kort avstand fra våre to fabrikker i Vestfold. I Findus har vi lang tradisjon for å samarbeide med norske bønder, og som et ledd i vårt arbeid med ansvarlig dyrking av grønnsaker jobber vi mot et mål om at 100 % av grønnsakene våre skal være verifisert som bærekraftig dyrket innen utgangen av 2025.
    • Se etter Nyt Norge-merket, Ø-merket for økologisk mat, eller Fairtrade-merkede produkter.

Spis opp maten din!

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å spise mer bærekraftig er å spise opp den maten vi kjøper. En nordmann kaster gjennomsnittlig 42 kg spiselig mat i året. Dette er ikke bare sløsing med god mat og fine råvarer, det er også sløsing med ressursene som brukes til å produsere maten.

Matproduksjon står for ca. 30 % av klimagassutslippene på verdensbasis, og krever mye vann- og jordareal. Derfor er det ekstra viktig at den maten som blir produsert, faktisk blir spist opp. Flere tips og råd for å redusere matsvinnet hjemme finner du her