Bærekraftig kosthold

Å spise sunt og bærekraftig trenger ikke være vanskelig

Økt oppmerksomhet rundt matproduksjon og -forbruk, kombinert med kunnskap om kosthold, har ført til at mange ønsker å ha et mer bevisst forhold til maten de spiser – fra start til slutt. Undersøkelser tyder på at antall mennesker som kaller seg vegetarianere, veganere og fleksitarianere har økt i flere land de seneste 5–10 årene.

Selv om ønsket er der, kan det å legge om matvanene virke vanskelig for mange. Det trenger det ikke å være! Her deler vi tips og kunnskap om å spise med litt bedre samvittighet.

Hva er bærekraftig kosthold?

Et bærekraftig kosthold betyr at kostholdet er ernæringssikkert, og har lav innvirkning på miljøet for dagens og kommende generasjoner.

Med andre ord:
Det du spiser, skal gi kroppen din de næringsstoffene den trenger på en trygg og god måte, og produksjonen av maten skal være slik at det ikke ødelegger for fremtiden.


Slik kan du spise mer bærekraftig

Å spise mer bærekraftig handler ikke i så stor grad om å kutte ut matvarer fullstendig. Det handler mer om å balansere hva vi legger på tallerkenene våre. Det innebærer for noen av oss å ha større variasjon i hva vi spiser, og å inkludere mer plantebasert og etisk dyrket mat for å redusere miljøfotavtrykket vårt.

En annen god vane: Spis opp maten din! En nordmann kaster gjennomsnittlig 42 kg spiselig mat i året. Det er ikke bare sløsing med god mat og fine råvarer, det er også sløsing med ressursene som brukes til å produsere maten. 

Matproduksjon står for ca. 30 % av klimagassutslippene på verdensbasis, og krever mye vann- og jordareal. Derfor er det ekstra viktig at den maten som blir produsert, faktisk blir spist opp. Flere tips og råd for å redusere matsvinnet hjemme finner du her.

«Du blir hva du spiser» – kosthold og livsstil

De fleste av oss vet hvor viktig det er med et sunt kosthold. Å spise «riktig» kan bidra til bedre fysisk helse, påvirke sinnsstemningen vår og prestasjonene på jobb eller skole. Hva som er «riktig» for hver enkelt kan variere, men noen generelle råd kan sies å være gjeldende for de aller fleste av oss.

Når det å følge kostråd i tillegg kan bidra til en miljøgevinst, bør det jo ikke være noe å lure på. Det viser seg nemlig at det er stort samsvar mellom å spise sunt og å spise bærekraftig.

Les videre om seks ulike matgrupper og hvordan de kan påvirke bærekraftheten i matvanene dine.

Grønnsaker 

Grønnsaker er rike kilder til ulike næringsstoffer, spesielt vitaminer og mineraler som bidrar til viktige funksjoner i kroppen. 

For å oppnå et mer plantebasert kosthold oppfordrer vi i Findus alle til å forsøke å spise minst 300 gram med fargerike grønnsaker daglig. Det vil si omtrent 3–4 porsjoner (en porsjon er ca. en håndfull). 

Du kan klare det ved å ha et par håndfuller med grønnsaker til lunsj og middag, og for eksempel noen grønnsaksstenger til et mellommåltid. 

Frukt

Frukt er også en god kilde til flere vitaminer og mineraler. 

Vi bør forsøke å spise minst 2–3 porsjoner frukt av ulik farge hver dag.

En porsjon frukt (fersk, frossen, hermetisk) er ca. 80 gram, eller en håndfull.

Porsjoner av tørket frukt er mindre; ca. 30 gram eller en liten håndfull.

Tenk over hvor grønnsakene og frukten kommer fra

  • Spis etter sesong! Se etter norske grønnsaker og frukt når du kan, og begrens forbruket av importert frukt og grønt. Husk at i frysedisken finner du norske grønnsaker året rundt.
  • 94 % av grønnsakene i Findus Norge sin portefølje er norske, dyrket i kort avstand fra våre to fabrikker i Vestfold. I Findus har vi lang tradisjon for å samarbeide med norske bønder, og som et ledd i vårt arbeid med ansvarlig dyrking av grønnsaker jobber vi mot et mål om at 100 % av grønnsakene våre skal være verifisert som bærekraftig dyrket innen utgangen av 2025.
  • Se etter Nyt Norge-merket, Ø-merket for økologisk mat, eller Fairtrade-merkede produkter.

Korn

Kornvekster, slik som ris, bygg, quinoa, og hvete (som brukes til å lage brød og pasta), er en hovedkilde til energi for kroppen vår. I tillegg inneholder de næringsstoffer som B-vitaminer.

For å ikke være for avhengige av de samme valgene dag etter dag, bør vi bli flinkere til å variere hvilke kornvekster vi spiser. Mangfold er viktig for helsen til både oss og kloden!

Det er også viktig å velge fullkorn-varianter så ofte som mulig, da de inneholder mer kostfiber (noe de fleste av oss bør spise mer av!). Vi bør sikte på å spise en porsjon med kornvekster (helst fullkorn) i hvert måltid, samt inkludere det i mellommåltid.

Bønner og linser 

Belgfrukter (belgvekster), det vil si bønner, linser, erter, soya, peanøtter, er stappfulle av gode ting. De har høyt innhold av planteprotein og fiber, likeså mange vitaminer og mineraler som B-vitaminer og jern. Bønner og linser bør være en del av hverdagskosten i en bærekraftig livsstil. Les mer om hvorfor bønner er sunt her.

Ha som målsetting å spise en håndfull bønner eller linser hver dag. Det kan være aspargesbønner, kidneybønner, kikerter eller andre typer bønner eller linser. Ha de i salat, supper, gryteretter, eller mos de i dipper og rører.

Nøtter og frø

De færreste av oss spiser nok nøtter og frø. Det kan være en god måte å toppe næringsinntaket på, for de har mye planteprotein, fiber, og sunt, flerumettet fett i seg. 

Nøtter og frø kan også være en god kilde til vitamin E, og sorter som valnøtter, linfrø og chia er en kilde til vegetabilske omega-syrer (Omega-6).

Vi bør spise omtrent en stor håndfull varierte nøtter og frø daglig. Strø litt over yoghurt eller havregrøt, som del av en frukt- og nøtteblanding som snacks, eller som topping på en salat.

Fisk og sjømat 

Fisken og sjømaten du spiser bør være bærekraftig fisket og produsert. Se etter det blå og hvite MSC-merket for forsvarlig fiske, eller det blågrønne ASC-merket for forsvarlig oppdrett. 

Fisk og sjømat sørger for at vi får i oss grunnleggende næringsstoffer som selen og jod, og fra noen arter får vi også marine omega-3 fettsyrer. Det er anbefalt å spise 2–3 porsjoner fisk i uka; hvorfor det er så sunt å spise fisk, kan du lære mer om her.

Frossen fisk kan fint inngå i den anbefalte mengden; faktisk så har frossen fisk den fordelen av rask nedfrysing er som å trykke på naturens egen pauseknapp: Næringsstoffer, ferskhet og kvalitet bevares i stor grad. 

For deg som ikke kan, eller klarer, å spise fisk eller sjømat, anbefales det å inkludere ekstra kilder til planteprotein og omega-3 rike alternativer i kostholdet ditt, for å unngå å få mangel på disse umettede fettsyrene.

Verdt å vite om fiskebestander og -områder:

  • Forsøk å unngå fisk fra belastede bestander eller problematiske områder. For eksempel er bestanden av torsk og skrei i Barentshavet god, mens torsk i Nordsjøen og Skagerrak er preget av overfiske.
  • Sild og sei er også i de aller fleste tilfeller uproblematisk, så disse fiskeartene kan du spise med god samvittighet.
  • Kveite bør du derimot ikke spise så ofte, og når du gjør det, bør den komme fra havområdene nord for Stad, hvor bestanden er sterk.
  • Enkelte typer oppdrettsfisk har stor miljøbelastning. Vær bevisst på å velge fisk fra sertifiserte oppdrettsanlegg, og ikke spis for mye oppdrettsfisk. [Kilde: WWF]